Når jeg skriver dette til deg er det tidlig på morgenen. Det er stille i huset. Så stille at jeg kan høre bruset fra natten og søvnen som fremdeles sitter i kroppen. Lyden blander seg med biler som suser forbi nede på den fuktige hovedveien. Det har blitt en vane, disse tidlige morgenene i ukene før en utstilling. En blanding av spenning og iver som skjerper alle sansene nå som utstillingen Slutten skal på reise videre til Dropsfabrikken i Trondheim.
Utstillingen åpner lørdag den 19.februar kl.12.00-15.00. Både Charlotte Thiis-Evensen og jeg vil være tilstede. Jeg ser også frem til kunstnersamtalen mellom Kjetil Røed, Charlotte og meg som finner sted kvelden før åpningen, altså den 18.februar kl.18.45-20.00.
Du er selvsagt hjertelig velkommen begge dagene!
Da Slutten ble stilt ut første gang i Sandefjord Kunstforening i høst, skrev Kjetil Røed en utrolig fin anmeldelse i Vårt Land. Anmeldelsen hadde overskriften «Stort viktigere enn dette blir ikke kunsten» og Røed påpekte at «Charlotte Thiis-Evensen og Marie Sjøvold tar for seg såkalt «triste temaer», men resultatet er ofte forsonende og oppløftende.»
Videre skriver han:
“Døden er allmenn, den skjer alle, men erkjennelsen av den er alltid knyttet til noe konkret, et sted å se fra, en erfaring, noe Sjøvold reflekterer interessant rundt i sine bilder av blomster som er brukt i forbindelse med begravelser. […]
Blomstene åpner for et mulig fristed i det flettverket av konvensjoner og offisielle ritualer rundt døden som vi vanligvis er fanget i. Blomsterbildene og flere andre verk på utstillingen viser at vi aldri kan finne endelige svar når det gjelder vår egen sårbarhet, aldring og død, men at vi hele tiden må kretse tilbake til utgangspunktet og stille nye spørsmål. Etter hvert som vi beveger oss på livets vei, vil andre synsvinkler tvinge seg på.
Begravelsesblomst # 3 (2020)
Begravelsesblomstene er fotografert samme dag som bisettelsen fant sted. Deretter fulgte jeg deres forfall gjennom en uke, noen ganger enda lenger. Jeg fotograferte vekstens cellestruktur, men ville også se hvordan blomstens indre landskap endret seg i forråtnelsen. På leting etter noe jeg ikke visste hvordan så ut. Noe menneskelig i naturen. Noe gjenkjennelig i et landskap jeg enda ikke har opplevd. Kunne jeg finne eller skape fotografier som sa noe om de følelsene vi tillegger blomstene? Sorgen, savnet, sårbarheten og kjærligheten som bindes inn i buketter hver eneste dag.
Verkene i Blomster er som hjertet skåret opp er fotografert med et mikroskop, som min mann Ludvig laget spesielt for dette arbeidet. Selve fotograferingen var et svært tidkrevende arbeid. Det du ser i fotografiene kan plasseres på et knappenålshode og hvert av de ferdige verkene er satt sammen av hundrevis av eksponeringer. Når jeg leter meg frem til et motiv og eksponerer, ser jeg kun en liten stripe av motivet skarpt. En antydning til det bilde. Det er først når jeg i en annen prosess “syr” sammen eksponeringene at bildets dybde kommer til syne.
Så kjære deg, hvis du er i Trondheim mellom den 18.februar-20.mars 2022, ville jeg blitt så glad om du tok turen innom Dropsfabrikken. Eller kanskje du kjenner noen som kan ha interesse av å se Slutten? Fortell meg gjerne om din opplevelse. Jeg blir så glad for alle tilbakemeldinger, brev eller smser jeg får. Utstillingen i Sandefjord Kunstforening ga både Charlotte og meg noen sterke og fine møter med dere som kom og så. Dere som fortalte om deres opplevelse av utstillingen. Dere som fant nye lag i dialogen mellom Charlotte og mine verk. Dere som tente lys, eller som gikk rundt i rommet i stillhet. Det var så utrolig berikende, så vi har valgt å ta med oss disse erfaringene inn i arbeidet med Slutten i Dropsfabrikken.