Åpningstale til «Slutten» ved Sandefjord Kunstforening 9. oktober 2021

Der én ting slutter, begynner en annen.

I utstillingen «Slutten» møter vi to kunstnerskap, som har utviklet seg over tid og har hvert sitt særpreg, men som også har utviklet seg i samspill med hverandre. Når vi ser arbeidene utstilt sammen trer flere fellestrekk frem. Både Charlotte Thiis-Evensen og Marie Sjøvold er tett på hverdagen og knytter den til eksistensielle spørsmål: en kropp bryter overflaten og beveger seg inn i et ukjent rom; en datter snakker med sin far om hans uhelbredelige sykdom. Begge kunstnerskapene kjennetegnes også av et blikk for det poetiske i dagliglivet: Mønsteret i en furustamme; lyset som treffer en hånd (eller er det en flamme?) Arbeidene gir oss innblikk i menneskers liv. Og vi kjenner oss igjen.

Denne utstillingen er andre del i en trilogi, som startet med utstillingen «Oppvåkning». Det slår meg at den er blitt mer enn summen av to separate kunstnerskap. Den er blitt en samtale. Verkene snakker sammen, de kommenterer og utdyper hverandre. De gir hverandre nye lag.

Der jeg slutter, begynner du.

Samtalen mellom Charlotte og Marie startet for mer enn åtte år siden. Charlotte lagde en reportasje om søvn og intervjuet Marie. Jeg har latt meg fortelle at da intervjuet var ferdig, sa Charlotte: Jeg har fått en utstillingsplass, vil du stille ut sammen med meg? Og der startet samtalen dem imellom.

Flere års arbeid har ledet frem til denne utstillingen. Det handler om å utforske dokumentariske prosesser, utfordre tradisjonelle arbeidsmetoder og bli kjent med mennesker over tid: Komme nær de menneskelige erfaringene gjennom det kunstneriske arbeidet. Først var planen å stille ut i forskjellige rom, mer som to parallelle separatutstillinger. Så kom ideen om å blande verkene, og slik trer dialogene tydeligere frem.

I utstillingen har begge kunstnerne med arbeider fra ulike faser i kunstnerskapet. Et felles verk er også med, det første de har laget sammen: Et fotografi av en due. Og apropos det poetiske i hverdagen, duen fant de utenfor denne bygningen, på vei ut fra det første planleggingsmøtet her i Sandefjord kunstforening.

Verkene i utstillingen viser oss at slutten har mange ansikter. I noen er slutten en lengre, uunngåelig prosess, i andre en brå og uventet hendelse. Vi blir vitne til personlige utvekslinger om sykdom eller død. Andre verk peker på det språket vi mangler i møte med døden, de utforsker begravelsesblomster, de blomstene som skal si noe for oss når vi mangler ord. Andre igjen viser at elegansen og leken også hører alderdommen til, enten det består i å trene med rokkering i en grønn eng eller blåse enorme rosa tyggegummibobler. Vi får også se bevegelsene og forvandlingene som oppstår når noe avsluttes og noe nytt kan begynne. Som portrettene av gamle furustammer som oversettes til nye fremstillinger. I den gamle stammen ligger kimen til nye portretter. Eller kropper som beveger seg inn i ukjente rom, enten de bryter barrierer, eller driver mot noe de foreløpig ikke vet hva er. Slutten er en fase som bærer med seg nye begynnelser. Og med det nye syn på verden, og nye mulige fellesskap.

Dialogen mellom Charlotte og Marie har også ledet frem til en bok med tittelen Slutten. Omslaget er vårgrønt, boka har japansk binding og er håndsydd av kunstnerne selv. I boka har de invitert inn andre til samtalen: Eivind Hofstad Evjemo, Sverre Malling og Erik Pirolt. Dialogen blir en slags stafett, hvor hvert bidrag slutter med et spor til nestemann – en tekst, et fotografi, en tegning – noe å bygge videre på.

Der én slutter, tar den andre over.

Arbeidene i disse rommene får oss til å tenke over vår egen virkelighet. Og her kan enda en samtale begynne. Jeg ser for meg at fortellingene i denne utstillingen smelter sammen med våre egne, og lever videre i oss. Og når vi endrer oss, så ser jeg for meg at de endrer seg med oss.

Der én samtale slutter, kan en ny begynne.

Jeg er så glad for å få åpne denne utstillingen. Jeg er sikker på at den vil åpne for mange nye og givende samtaler. Tusen takk – og gratulerer!

Nina M. Schjønsby