Om fotografi og søvn

Vi mennesker bruker en tredjedel av livene våre på å sove, det er en hverdagsmagi, et mareritt og en livsviktighet som er verdt å fokusere mer på. Søvn er en tematikk som har gått igjen i flere av mine prosjekter.

Er det mulig å få ta del i kjente og ukjente menneskers nattlige verden? Er det som fotograf mulig å få et innblikk i den verden som utspinner seg hos andre mennesker som sover? Dette var spørsmål som ble mitt utgangspunkt i utviklingen av utstillingen “Om natten er alle alene”. Jeg fikk lov til å ta del av en rekke menneskers nattesøvn, i deres egne hjem og soverom, og fotografere dem i deres mest sårbare og uforutsigbare tilstand. “Om natten er alle alene” skildrer den unike stemningen, intimiteten og tilstanden mellom drøm-og-virkelighet som oppstår i deres hjem, sinn og nærmeste omgivelser på natten.

Å jobbe så tett og intimt med andre mennesker, løfter også spørsmål rundt hvor nært man kan komme et annet menneske, og hvor personlig og privat kan man bli gjennom fotografiet?

________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

Humans use a third of our lives sleeping. It is like everyday magic, a nightmare and a necessity of life, worth focusing more on. Sleep is a thematic that I have circled around in many of my projects.

Is it possible to take part in known and unknown humans nightly world? Is it possible, as a photographer, to get an insight in the world that unfolds in others that are sleeping? These are questions that started the development of ,my exhibition “At Night Everyone is Alone” (2012). I got permission to take part in other humans nightly sleep, in their own homes and bedrooms, and photograph them at their most vulnerable and unpredictable state. “At Night Everyone is Alone” depicts these unique atmosphere, intimacy and state between dream and reality that occurs in their own home, mind and nearest surroundings during the night.

To work so closely with other humans, also raises questions about how close it is possible to come near another human being, and how personal and private the photograph can be.